Samarbeid gir god økonomisk utvikling

Det er konklusjonen til Holden III-utvalget. På YS Stats konferanse kunne Helle Stensbak, sjefsøkonom i YS, fortelle at innføringen av handlingsregelen og inflasjonsmålet har resultert i sunn lønnsutvikling.

Tekst: Astrid Hellwig

I september la utvalget frem sin rapport om lønnsdannelsen. I Norge har det inntektspolitiske samarbeidet gitt grunnlaget for lønnsutviklingen de siste tolv årene. Målet for rapporten var å se hvordan utviklingen har vært, og å beskrive noen makroøkonomiske trekk for årene som kommer.

Helle Stensbak har deltatt i utvalget. Hovedkonklusjonen er at det inntektspolitiske samarbeidet bør videreføres og at samarbeidet så langt har bidratt til en god utvikling i Norge. Vi har en høy andel sysselsatte av den voksne befolkningen, og den samlede verdiskapningen fordeles nokså likt i Norge. Rundt 70 prosent går til arbeidstagerne og rundt 30 prosent går til kapitaleiere.

- Dette viser at selv om konjunkturene svinger, treffer partene i lønnsoppgjøret ganske bra, sa Helle Stensbak.

Slutter opp om frontfagsmodellen
Samtidig er det høye kostnadsnivået i Norge en utfordring, særlig for eksportvirksomheter. For å redusere risikoen for en sterk nedbygging av konkurranseutsatt sektor, bør ikke den kostnadsmessige konkurranseevnen svekkes ytterligere.

- På lengre sikt er det trolig nødvendig med en forbedring [av konkurranseevnen], særlig dersom oljeprisen skulle falle markert, sa Stensbak før hun la til, - Det er heller ikke bra hvis det blir en for moderat lønnsvekst og kapitaleierne får en for stor andel.

Utvalget stiller seg bak frontfagsmodellen. Lønnsveksten må være tilpasset den sektoren som er utsatt for internasjonal konkurranse, og lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet bør være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien.

Stensbak pekte på hvordan frontfagsoppgjøret har hatt direkte gjennomslag i en rekke andre oppgjør.

- Det er stor parallellitet i årslønnsveksten, sa hun.

Høy lønn, høy produktivitet
De siste årene har forskjellene mellom reallønnen og produktivitet økt. Mer effektiv bruk av samfunnets ressurser er den viktigste kilden til økt velstand. Derfor er det viktig med en innsats for å øke produktiviteten i både offentlig og privat sektor.

På spørsmål om alle yrkesgrupper skal ha det samme krav om produktivitetsvekst hvis den eneste måten å få det til på er at man må jobbe fortere og med færre ansatte, svarte Stensbak at ikke alle yrkesgrupper skal gjøre ting raskere.

- Jeg vil ikke at hjernekirurgen skal operere fortere, eller at politiet skal skyte fortere. Når vi som samfunnet prioriterer offentlig sektor blir det tull å kalle det en belastning, sa Stensbak.

Medlem