Skatteoppkreverfunksjoner til Skatteetaten

Finansdepartementet har nå fått overlevert rapporten om overføring av skatteoppkreverfunksjoner til Skatteetaen.
- Dette er fornuftig. Det har blitt utredet i flere omganger, og nå har regjeringen tatt en beslutning, sier Per Magnar Stavland, leder i SkL.

Mange av de som i dag jobber med dette i kommunene, har skatteoppkreverfunksjonen i tillegg til andre arbeidsoppgaver. Det vil derfor bli viktig å sikre at Skatteetaten overtar tilstrekkelig med kompetanse for å sikre det videre arbeidet.

- Det er foreslått færre lokasjoner enn vi ideelt sett hadde ønsket, sier Stavland. Effektiviseringsgevinsten hentes ut ved å sentralisere oppgavene på ett eller to kontorer i hvert fylke.

- Skatteregnskapet er et område hvor det er lett å effektivisere, den minste stillingen er på 0,05 årsverk, og mange kontorer har under ett årsverk, sier Stavland. Oppgaven er ikke stedsavhengig og er foreslått lagt til Lillestrøm og Vadsø.

Med tanke på at om lag 60 prosent av dagens 288 kommunale skatteoppkreverkontor benytter to eller færre årsverk, blir dette fornuftig. De store, som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, ser i stor grad ut til å beholde samme antall årsverk som i dag. I andre tilfeller vil det være snakk om betydelige oppbemanning av dagens antall ansatte.

For SkL blir det viktig at det i det videre arbeidet blir jobbet godt med at vi skal ta imot en stor gruppe nye ansatte inn i Skatteetaten. Det er viktig at både de som følger med arbeidsoppgavene til Skatteetaten og de som blir igjen i kommunene blir ivaretatt på best mulig måte. I tillegg kommer eventuelt nyansatte.

Rapporten innebærer at Skatteetaten overtar skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll, innkreving og tilhørende funksjoner som veiledning, arkiv og telefonmottak med virkning fra 1. januar 2016. Av de 1482 årsverkene som i dag brukes på arbeidsoppgaven foreslår utredningen et behov for 985 årsverk i Skatteetaten.

Medlem