YS-lederen: - Bekymret for at forskjellene øker

- Budsjettrammen er fornuftig, men YS frykter at det er lagt opp til betydelige fordelingsutfordringer, sier YS-leder Jorunn Berland.

Oljepengebruken i statsbudsjettet for 2015 er 164 milliarder kroner. Det tilsvarer et strukturelt oljekorrigert underskudd på 3,0 prosent. Budsjettet er svakt ekspansivt.
- Arbeidsledigheten er fortsatt lav, men signalene fra oljesektoren gjør det nødvendig med en viss ekspansivitet. YS oppfordrer derfor Regjeringen til å ta signalene på alvor. Vi må følge utviklingen nøye fremover, advarer Berland.

YS-lederen peker også på at Regjeringens endringer i skattene vil kunne gi større forskjeller og svakere fordeling:
- Reduksjonen formuesskatten og hevingen av innslagspunktet vil komme de med sterkest økonomi til gode. Å heve minstegrensen for rett til sykepenger fra folketrygden forsterker forskjellene. Samtidig vil økningen av minstefradraget på lønn, pensjon og trygd virke utjevnende, slår Berland fast.

Skeptisk til å kutte i statlige etater
Regjeringen planlegger å ta ut effektiviseringsgevinster før man har identifisert behovene og gjennomført effektiviseringstiltakene.

- Det er rom for effektivisering, men det fordrer en mer overordnet målstyring fremfor dagens omfattende rapporteringsregimer, påpeker Berland.

Kriminalitet i arbeidslivet
Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

YS mener det er positivt med en helhetlig tilnærming gjennom bedre koordinering av tilsyns- og kontrollorgan og utvikling av et felles virkemiddelapparat.

- Vi spør likevel om dette beløpet er tilstrekkelig. Arbeidstilsynet har fått overført økte oppgaver den siste tiden, blant annet i forbindelse med bransjeprogrammene for seriøsitet, sier Berland.

Utdanning: To områder får de høyeste løftene
Høyere utdanning og forskning samt etter- og videreutdanning av lærere er de to områdene som får det høyeste løftet.

Bevilgningen til universitets- og høyskolesektoren er økt med 2,5 prosent til 30,9 milliarder kroner. For forskningen er det en realvekst på 4,2 prosent, der satsingen på forskningssamarbeidet gjennom Horisont 2020 er godt prioritert.

Norge er gjennom disse økningene på vei til å nå målet om at forskning skal utgjøre 1 prosent av BNP. I 2015 vil det være 0,93 prosent.

- YS har i flere år støttet kravet om at bevilgningene til forskning bør ligge på 1 prosent av BNP. Det er positivt at vi nærmer oss målet, sier Berland.

Den på forhånd varslede satsingen på etter- og videreutdanning av lærere ble bekreftet. 5050 lærere skal i 2015 få etter- og videreutdanning. Det er en tredobling fra inneværende år.

- Dimensjoneringen må bli bedre
YS er opptatt av at dimensjoneringen i utdanningssystemet må bli bedre. Dette betyr blant annet at det må satses mer på fag- og yrkesopplæringen.

Igangsatte tiltak knyttet til Samfunnskontrakten og Lærlingløftet blir videreført på samme nivå. Det er lagt inn en bevilgning på 8 millioner kroner til kompetanseheving for yrkesfaglærere. Det ser YS på som en del av den generelle satsingen på etter- og videreutdanning for lærere.
- Vi savner bedre samsvar mellom arbeidslivets behov og den kompetansen vi utvikler. Etterspørselen etter fagkompetanse på videregående skoles nivå må møtes med sterkere satsing på fag- og yrkesopplæring enn hva det er lagt opp til i statsbudsjettet, sier Berland.

Grønn omstilling
YS er enige i at vi trenger en grønn omstilling og flere grønne arbeidsplasser på veien til et lavutslippssamfunn.

- Vi er positive til at Regjeringen øker satsingen på klimateknologi. I budsjettforslaget øker Regjeringen fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, opplyser Berland.

- De økte bevilgningene vil stimulere ytterligere til miljøvennlig energiomlegging og utvikling av energi- og miljøteknologi. Det er også bra at miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge styrkes, mener hun.

YS er videre positiv til at Regjeringen vil innføre grønne avskrivninger for vindkraft, og håper dermed at flere vindkraftinvesteringer blir realisert.
YS mener Regjeringen ikke benytter det sterkeste virkemiddelet vi har godt nok. Det vil si et skatteregime som fremmer klima- og miljøvennlige valg.

- Vi er fornøyd med at det er satt ned en ny grønn skattekommisjon, men hadde ønsket en mer miljøvennlig skatteinnretning i statsbudsjettet for 2015, sier YS-lederen.

Økt satsing på kollektivtransport
YS er opptatt av at arbeidstakerne ikke sløser bort tid i kø til og fra jobb. Slike køer koster samfunnet milliarder av kroner årlig, og slipper ut miljøskadelige gasser.

Regjeringen la i dag frem en økt satsing på kollektivtrafikken, der miljøvennlig transport styrkes.

- Vi er glade for at blant annet jernbaneverkets budsjett økes med vel 9 prosent. YS er fornøyde med at Regjeringen satser på pendlerne ved å gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt, sier Berland.

Likestilling i arbeidslivet
Barne- og likestillingsdepartementets budsjettforslag handler i stor grad om pågående prosesser:

• Forslag til en ny felles lov om likestilling og ikke-diskriminering vil bli sendt på høring i 2015. I den forbindelse har Arbeidsforskningsinstituttet fått i oppdrag å analysere det eksisterende håndhevingsapparatet. YS er i prinsippet for en slik felles lov, men forutsetter at vernet mot diskriminering ikke svekkes for noen av gruppene som vil omfattes av loven.
• Trepartssamarbeidet om likestilling i arbeidslivet vil fortsette. YS er representert både i arbeidsgruppen som jobber med dette og i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, som ledes av arbeidsministeren og likestillingsministeren.
• Regjeringen vil i 2015 komme med en stortingsmelding om likestilling mellom kvinner og menn. En tilsvarende melding om familiepolitikken vil komme i 2016. YS følger dette arbeidet nøye.

Skjerper skatten for en del uføretrygdede
YS er bekymret for at Regjeringen i altfor stor grad bruker pisk fremfor gulrot i sin satsing på arbeidslinja for uføretrygdede.

- Det er flott når folk som står på utsiden av arbeidslivet får mulighet til å bli yrkesaktive igjen, selv om dette kun er i en liten deltidsjobb. Slike jobber vokser imidlertid ikke på trær, og arbeidsgivere vil ofte være skeptiske til å ansette folk med store helseproblemer, sier YS-leder Jorunn Berland.
Ved å redusere gjeldsfradraget vil Regjeringen gjøre livet vanskeligere for en del uføre. Boligmarkedet er i praksis basert på at folk skal eie sin egen bolig. Er du ung ufør og lever alene, er det vanskelig å klare seg økonomisk med dagens regler. Med de nye forslagene vil det bli verre.

Overgangsordningene skal kun vare i tre år, og etter det må alle ha tilpasset seg. Spørsmålet er om dette blir en tilpasning til mer fattigdom og utenforskap, i stedet for høyere disponibel inntekt og mer yrkesaktivitet.
- De foreslåtte endringene i skattereglene for uføretrygdede vil kunne få negative konsekvenser for mennesker som allerede er utsatt økonomisk. Det er viktig at tiltak rettet mot denne gruppen samlet sett reduserer fattigdom, understreker Berland.

 

Medlem