YS Stat forbereder til streik

- Det blir brudd hvis Staten krever nytt lønnssystem. Dette melder YS Stat ved åpningen av lønnsoppgjør.

Pål N. Arnesen, leder i YS Stat, hilser på Merethe Foss Liverud, personaldirektør i staten. Foto: Margarethe Standberg

- I årets lønnsoppgjør vil YS Stat slåss for å beholde dagens lønnssystem i Staten. Vi mener dette systemet er både helhetlig og fleksibelt. Vi har sett signaler fra regjeringen om at de har forståelse for Akademikernes syn om et nytt system basert på lokal lønnsdannelse. Dette kommer YS Stat ikke til å finne seg i, understreker Pål N. Arnesen, leder for YS Stat.

- Fremmer Staten noe i den retningen, ber de om brudd i forhandlingene. YS Stat vil på det sterkeste advare mot å ødelegge dagens velfungerende system, sier Arnesen.

YS Stat mener alle de tre elementene må tas i bruk ved årets oppgjør: sentrale tillegg, justeringsforhandlinger og avsetning til lokale forhandlinger.

- Et sentralt tillegg og sentrale justeringsforhandlinger bidrar til å løfte alle i Staten. Dette systemet gir rom for å gi litt mer til de gruppene som trenger litt ekstra. Avsetninger til lokale forhandlinger er et naturlig tredje element. Slike forhandlinger må ha legitimitet, og det er viktig at forhandlingene og tvistemulighetene er reelle. Det kan ikke være slik at lokale arbeidsgivere dikterer bruken av denne potten, påpeker Arnesen.

YS Stat fremmer i år eget krav. De siste ti årene har YS Stat fremmet felles krav sammen med LO og Unio. De tre organisasjonene har ulike prioriteringer i årets hovedoppgjør.

- Derfor var det ikke mulig å komme frem til et felles krav, sier lederen av YS Stat.

YS Stats hovedkrav i årets oppgjør er en lønnsutvikling som:
• sikrer alle reallønnsvekst
• bidrar til å løse statens rekrutteringsutfordringer
• tetter lønnsgapet mellom staten og privat sektor

- Det er helt nødvendig at Staten tilbyr en konkurransedyktig lønn for å sikre rekruttering av dyktige ansatte. Dette er avgjørende hvis Staten skal kunne levere det utdanningstilbudet og de tjenestene som forventes av den. Gjennom sin lønnspolitikk må Staten som arbeidsgiver sikre seg høyt kvalifiserte arbeidskraft innenfor universitets-, høgskole- og etatsutdannede personer, sier Pål N. Arnesen.

- Vi respekterer fullt ut frontfagsmodellen, men bare siden i fjor er det et lønnsetterslep på 0,5 prosent i forhold til industrien. Dette må det tas hensyn til i forhandlingene. Det vil verken true frontdagsmodellen eller industrien. Tvert i mot vil Staten svekke norsk konkurransekraft om den ikke leverer utdanningstilbud og velferdstjenester av høy kvalitet, mener han.

- Skal frontfagsmodellen ha legitimitet, må Staten ta hensyn til den endelige lønnsutviklingen i privat sektor for foregående år. Vi kan ikke godta at det på våren legges en ramme for frontfaget, som hvert år sprekker fordi det forhandles lokalt utover året i industrien. Dette har vi nå sett at gir de tilsatte i Staten en mindrelønnsutvikling når de endelige tallene kommer på bordet. Dette er ikke holdbart, sier Arnesen.

Arbeidet for likelønn må videreføres i tariffoppgjøret 2014. Regjeringen har et selvstendig ansvar for å utjevne lønnsforskjeller mellom offentlig og privat sektor for arbeid av lik verdi. Arbeidsgiver har et særlig ansvar for likelønn i forbindelse med tilsetting av kvinner.

- YS har lenge ønsket en ny tjenestepensjon i privat og offentlig sektor. Vi synes det er trist at det ikke er flertall for noen endring innenfor pensjon på dette tidspunktet, og fremmer derfor ikke noe krav i årets lønnsoppgjør. Vi ønsker imidlertid å invitere partene i til en prosess for å få på plass en ny tjenestepensjon i offentlig sektor, opplyser Arnesen.

Medlem