Den nye statsansatteloven

1. juli ble tjenestemannsloven opphevet og Ny lov om statens ansatte mv. trådde i kraft. I all hovedsak videreføres tjenestemannslovens regler om statsansattes stillingsvern, men noe har likevel endret seg, blant annet i forbindelse med både ansettelse og oppsigelse.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har ønsket å samordne stillingsvernreglene i staten med arbeidsmiljølovens regler. Samtidig vil den nye statsansatteloven fortsatt være en særlov som går foran arbeidsmiljøloven, og ansatte i staten beholder sterkere rettigheter enn det ansatte i arbeidslivet for øvrig har. Loven er også tilpasset statens særpreg med strenge prosedyrekrav.

Hva er de viktigste endringene?
Umiddelbart vil nok mange anse de språklige endringene som den største fornyingen i den nye loven. Begrep som tjenestemann, tilsetting og tilsettingsråd har blitt erstattet med statsansatt, ansettelse og ansettelsesråd.
Men det er noen flere endringer som kan få betydning for deg som ansatt i Skatteetetaten. Viktigst er nok regelverket du må følge hvis det på grunn av endringer i arbeidsforholdet kan bli aktuelt å søke seg over til en annen statlig virksomhet. Ordningen med både intern og ekstern fortrinnsrett videreføres, men overtallighetsattesten du tidligere har kunnet få, eksisterer ikke lenger.

Endringer i ekstern fortrinnsrett
Den eksterne fortrinnsretten i den nye statsansatteloven gjelder kun etter oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold. Det betyr at det etter den nye loven ikke lenger kan gis fortrinnsrett til annen statlig stilling etter oppsigelse på grunn av sykdom eller kvalifikasjonsmangel. Videre er det nå den enkelte virksomheten som må vurdere om en oppsagt statsansatt kan hevde fortrinnsrett, og ikke et særskilt tilsettingsråd som tidligere.

Hva betyr oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold?
Begrepet virksomhetens forhold er tatt inn som grunnlag for oppsigelse. Her videreføres i stor grad oppsigelsesgrunnene som lå i tjenestemannsloven. En oppsigelse kan begrunnes med kutt i bevilgninger, eller at arbeidsoppgaver blir borte.
Nytt i statsansatteloven er at arbeidsgiver kan benytte oppsigelse dersom ansatte ikke har flytteplikt i arbeidsavtalen, eller den ansatte ikke ønsker å flytte. Den gamle ordningen med fritak fra flytteplikt har samtidig blitt opphevet. Etter ny lov vil arbeidsgivers styringsrett danne grunnlaget for hvor langt en arbeidstaker kan pålegges å flytte. Den ansatte har som før rett til å følge sin stilling til nytt arbeidssted.
Bestemmelsen om oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold harmoniseres med ordlyden i arbeidsmiljøloven. En oppsigelse må være saklig begrunnet i virksomhetens forhold.
I saklighetsvurderingen skal det legges vekt på arbeidstakerens muligheter på arbeidsmarkedet, arbeidstakerens økonomiske situasjon, alder, ansettelsestid og  sosiale forhold. Arbeidsgivers behov for å beholde kompetanse kan også trekkes inn i vurderingen. En oppsigelse er ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har en annen passende, ledig stilling i virksomheten å tilby den statsansatte. Dette er et lovbestemt unntak fra kvalifikasjonsprinsippet.
For deg som ansatt kan endringen bety at karensregelen i NAV for utbetaling av dagpenger faller bort siden en nå har blitt sagt opp av arbeidsgiver og ikke sier opp selv. Det er samtidig viktig å understreke at NAV praktiserer regelen om flytteplikt i forbindelse med ny jobb strengt. Ventelønnsordningen for statlige ansatte gjelder heller ikke lenger.

Personalreglementet
Ordningen med personalreglementet i den enkelte statlige virksomheten videreføres. Reglementet skal gi rom for lokal tilpasning og utfylle statsansatteloven. Samtidig har det blitt færre bestemmelser som skal reguleres og reglementet skal heller ikke lenger stadfestes av KMD.

Medlem