Resultatet i årets hovedtariffoppgjør i staten

Årets lønnsoppgjør i Staten ble avsluttet med enighet torsdag 26.mai om morgenen, her er (nesten) alt du trenger å vite om endringene.

Den nye Hovedtariffavtalen i staten i 13 punkter:

1. Samlet ramme er på om lag 2.4 %, tilsvarende frontfaget
2. A-lønnstabellen blir økt med 1.15 % pr 1.mai 2016. Det utgjør i lønnstrinn 50 kr 5.000,- på årsbasis.
3. B-tabellen ble fjernet. Dette uten at det blir noe realitetsendring. Pensjon, tillegg og overtid hvor B-tabell har vært brukt blir nå utbetalt som kronetillegg.
4. Det er satt av 1.5 % pr 1.juli til lokale forhandlinger (ca 8.200 kr pr hode i snitt). Dette tillegget kan gis som lønnstrinn, endring av stillingskode med endring av lønn, nye særavtaler for spesifikke grupper og/eller kronetillegg.
5. For de som jobber helg øker helgetillegget med kr 12,- pr time til kr 52,-. Tillegget for beredskapsvakt økes til hhv kr 5,- (opp 1,- kr timen) og kr 10,- pr time (opp 2,- kr timen). De som har delt dagsverk vil få kr 145,- pr dag – opp kr 35,- pr dag.
6. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet jf § 17 vil fortsatt kompenseres med tidsbrøk 1/5 samt at man vil ved uttrykning fortsatt vil få overtidskompensasjon etter hele § 13
7. Tilsatte som har behov for tjenestefri grunnet 'pleie av nærstående i hjemmet i livets sluttfase' vil nå få utbetalt ordinær lønn i inntil 60 dager for hver pasient.
8. Seniordagene jf 5.9.1 opprettholdes som før, men nå kan de ikke tas ut som lønn.
9. Det er ikke lenger noe 'topplønnstrinn'i de ulike lønnsrammer og lønnsspenn.
10. Det skal settes ned en partssammensatt gruppe for å se på en videreutvikling av dagens lønns- og forhandlingssystem i Staten.
11. Det skal nedsettes en partssammensatt gruppe for å se på nivå og innretning på de variable stillegg som skal være pensjonsgivende.
12. Ingen endringer i pensjonskapittelet.
13. Forhandlingene i forbindelse med lokale forhandlinger blir noe annerledes enn tidligere.

Først blir man på sentralt nivå (KMD og YS Stat, LO Stat og UNIO) enige om det skal være lokale forhandlinger, og i tilfelle hvor mye som skal settes av.
Så vil da en prorata fordeling (man får den andelen man representerer i lønnsmasse) bli fordelt til virksomheten, la oss bruke NAV som et eksempel på virksomhet.
Så må partene på 'NAV-nivå' bli enige om de ønsker å forhandle alt der, om de ønsker å fordele noe, eller alt ut til neste nivå, og hva som er neste nivå.

Ved uenighet der tas tvisten til Statens Lønnsutvalg
La oss si at partene (NAV, AVYO, PARAT,NTL osv) blir enige om å beholde 35 % av potten sentralt til sentrale tiltak for å løfte alle 1.konsulentene.
De resterende 65 % skal fordeles ut til fylkesenhetene, samt NAV forvaltning, NAV internasjonalt osv. Der kan partene igjen fordele prorata- eller forfordele om det blir enighet om dette. Ved uenighet her løftes saken ut til en særskilt nemnd.
Så kommer det en pott ned til den enkelte driftsenhet/fylkesenhet ol. Der forhandler de lokale partene (den lokale NAV-sjefen, AVYO, PARAT, ANV mm)
Ved enighet- tipptopptommelopp..ved uenighet løftes uenigheten først opp til 'NAV- nivå' med de sentrale partene for ny behandling. Blir man ikke enige på det nivået heller går saken til KMD og YS Stat, LO Stat og UNIO for konsultasjoner. Hjelper ikke dette ender saken i Statens Lønnsutvalg for endelig avklaring.

Ved enighet gjennom kjeden vil dette gå raskt og smertefritt. Ved uenighet har arbeidstakerne i en større grad enn noen gang tidligere mulighet til å tviste denne saken i et uavhengig organ. Man har faktisk mulighet til å tviste hele fire ganger gjennom hele prosessen. Dette er ikke intensjonen og YS Stat tror ikke dette vil bli gjort så mange ganger (om noen), men muligheten er der. Men det bør gjøre slik at partene på sentralt og lokalt nivå føler en større ansvarlighet for å komme til omforente løsninger.

 

 

Medlem