SkL i Høyesterett

SkL tok medlemmets sak helt til Høyesterett. Det ble dissens, noe som viste at det var en vanskelig sak, men like fullt gikk det dessverre ikke vår vei.

Saken vår gjelder et medlem som ikke fikk uførepensjon fra Statens pensjonskasse (SPK). Trygderetten støttet SPK, men deres kjennelse er strengere enn lovteksten tilsier. Lagmannsretten valgte å opprettholde trygderettens strenge praksis, selv om de innrømmet at ordlyden i loven trakk i vårt medlems favør. Vi mente at lagmannsretten ikke hadde dekning for å fravike lovens ordlyd. Tvisten som Høyesterett skulle avgjøre var derfor et spørsmål om rettsanvendelsen.

Det er bestemmelsen om karens i lov om Statens Pensjonskasse som er det store spørsmålet i saken. Hvis du har symptomer på en sykdom, og som du kjente til, så får du ikke pensjon dersom sykdommen slår ut innen to år etter at du tiltrådte stillingen.

I denne saken var det flere år siden medlemmet hadde hatt symptomer på én sykdom, som senere viste seg også å være symptomer på en helt annen sykdom.

Det Høyesterett måtte ta stilling til var derfor om symptomene måtte være aktive ved tiltredelsen (et objektivt krav) og om medlemmet kjente til disse ved tiltredelse av stillingen (et subjektivt krav).

Konklusjonen i dommen ble at det spiller ingen rolle hvor lang tid i forveien man hadde symptomer (det kan være mange år), så lenge disse symptomene hadde sammenheng med den senere påviste sykdommen. Når det gjelder kravet til at medlemmet må kjenne til symptomene, så var dommerne uenige i hvor mye som må til for å tilfredsstille dette kravet. Flertallet mente at det ikke er nødvendig at medlemmet kjenner til hvilken sykdom symptomene var tegn på, det er tilstrekkelig at det i det hele tatt var noen symptomer.

Til tross for utfallet av saken var det likevel viktig for SkL å kjøre saken helt til Høyesterett. Vi mente vårt medlem hadde en god sak og fikk støtte av våre advokater. Det er lite rettspraksis akkurat på denne problemstillingen så vi mente det var viktig å få saken prøvd.

Det er imidlertid et trangt nåløye å komme igjennom til Høyesterett da bare 10-15 prosent av ankene faktisk blir behandlet. Vilkåret er at en avgjørelse fra Høyesterett vil ha prinsipiell betydning og den må gi viktig rettslig veiledning også for andre saker.

At vår sak i det hele tatt ble behandlet, og at dommen ikke var enstemmig, viser at saken var verdt å prøve.

Medlem