- Fornuftig balanse mellom arbeidslinje og uførestønad

- YS har vært opptatt av at overgangen fra uføreytelse til alderspensjon ikke gir en sterk nedgang i utbetalingen for den enkelte. Levealdersjusteringen av alderspensjonen for uføre blir lavere enn for arbeidsføre. Uføre har ikke samme mulighet som arbeidsføre til å jobbe lenger for å motvirke effekten av levealdersjusteringen, forklarer YS-leder Tore Eugen Kvalheim.
 
Hovedelementene i den nye uførestønaden er:

• Det innføres et fribeløp på 30 000 kroner. Dette tilsvarer 40 prosent av grunnbeløpet i Folketrygden (G) og gjelder lønnsinntekt en kan ha uavkortet ved siden av stønaden. Inntekt utover dette avkortes med rundt 35 prosent. For eksempel vil en lønnsinntekt ved siden av uførestønaden på 130 000 kroner gi avkorting i uføreytelsen på rundt 33 000 kroner.
   
• Uførestønaden beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt, inntil 6 ganger G. Inntekstgrunnlaget beregnes ut fra gjennomsnittlig inntekt de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet.
   
• Uførestønaden skal reguleres i samsvar med økningen i grunnbeløpet i Folketrygden og skattlegges som lønn. Bruttoytelsene økes i forhold til dagens uførepensjon for å kompensere for økt skatt.
   
• Alderspensjon for uføre fastsettes ved 67 års alder. Opptjeningen av pensjonsrettigheter stoppes imidlertid ved fylte 62 år.
   
• Barnetillegget beholdes. Dette ligger på rundt 30 000 kroner for hvert barn under 18 år som ikke har egen inntekt.
   
• Regelverket for unge uføre beholdes uten store endringer.
   
• Endringene i uførestønaden innføres fra 2015. Det blir overgangsordninger for de som allerede er uføre i 2015.

For mer informasjon kontakt:
YS-leder Tore Eugen Kvalheim, tlf: 92 42 57 88
Politisk rådgiver Marit Momrak Wright, tlf. 91 88 11 92