Beretningen om et varslet brudd

YS Stat er i streik for første gang på 28 år. Mens privat sektor har tatt ut gevinsten av en god norsk økonomi, ble de ansatte i staten tilbudt en rødgrønn sparepakke

Innlegg i Aftenposten av YS Stat leder Pål N Arnesen

Men hvis den konkurranseutsatte industriens rammer skal være førende for offentlig sektor, må dette gjelde ikke bare når det skal strammes inn. I tillegg mener vi at det er rimelig å forvente at staten opptrer som en like profesjonell arbeidsgiver som privat sektor.

Hva krever vi?
De fleste av våre krav er i tråd med den politikken regjeringspartiene står for som samfunnsaktører, så hvorfor er det så stor avstand til den politikken Regjeringen fører som arbeidsgiver?

For er det egentlig urimelig å kreve at Regjeringen fører en aktiv og ansvarlig personalpolitikk, vikarpolitikk, seniorpolitikk og likestillingspolitikk? Er det urimelig å kreve forutsigbarhet for offentlig ansatte som må tjenestegjøre i utlandet? Er det urimelig å kreve at offentlig ansatte får tilgang til en likeverdig del av veksten i norsk økonomi? YS Stat mener at våre krav er både rimelige og rettferdige, og derfor har vi gått ut i streik for første gang på 28 år.

Merkelig prosess
Forhandlingene startet 12. april, men fram til fristen valgte staten en merkelig linje: De unnlot å svare på eller diskutere våre krav – i stedet ville de diskutere fjerning av eksisterende rettigheter! Mangelen på prosess gjorde det klart at vi trengte hjelp fra Riksmekleren for overhodet å ha en sjanse til å komme fram til et resultat.

I meklingen ble det enda en gang tydelig at staten ikke ønsket en dialog. Ingen dialog om utvikling av avtaleverket; ingen dialog om forutsigbare sosiale ordninger; ingen dialog om økonomi. For mens meklingen pågikk la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett, hvor de overraskende nok justerte ned forventet lønnsvekst for 2012. Dette var komplett uforståelig for samfunnsøkonomene, og ble opplevd svært provoserende av arbeidstakerne. Forutsetningen for trepartssamarbeidet i Norge har i mange år vært at det er rammen for frontfaget som legges til grunn for lønnsoppgjørene i Norge.

Derfor er vi i streik
Regjeringen vil skyve oss foran seg for å få ned lønnsveksten. De ignorerer trepartssamarbeidet og frontfaget, og de vil la staten som arbeidsgiver gjøre jobben som industrien ikke gjorde. Og hva taper de vel på det? Ennå er det lenge til valget, Regjeringen får markert avstand til fagbevegelsen og de får støtte i opposisjonen for sparepakken sin. Hvem går det ut over? På kort sikt rammes ikke mange. På lang sikt er det verre: Norge som samfunn trenger en velfungerende offentlig sektor. 130 000 statsansatte er en viktig brikke i dette arbeidet. Ansatte som føler seg respektert av arbeidsgiver gjør en mye bedre jobb enn de som føler seg tråkket på.

Medlem